killingthejoy

Hvis jeg hadde hatt tid kunne jeg ramset opp tusenvis av ting jeg virkelig vil her i livet.. Her er noen av dem;

Tynn..

Mest av alt vil jeg være tynn og lykkelig. Tynn SKAL jeg bli. Vet det ikke er særlig sunt å spise mindre, men orker ikke tanken av å spise mye. Jeg skal begynne og trene og begynne på en eller annen fritidsaktivitet. Jeg er vegeterianer så det blir mye salat og det er ikke det værste du kan spise. Men jeg blir aldri fornøyd, uansett hvor lite jeg spiser. Og foreldrene mine blir ganske hissige også.

Snowboarding!

Helt siden 4. klasse har jeg villet være ute og stå på twintip eller snowboard, forskjellen fra nå og da er at nå tør jeg og si til foreldrene mine hva jeg vil. Før turte jeg ikke det. Jeg har alltid vært veldig usikker, men det er bedre nå og jeg gjør det jeg kan for  å gjøre det jeg vil, men det er ikke alltid jeg kan gjøre ting alene. For å stå på snowboard trenger jeg; Nr.1 Snø..  Og det er det ikke alltid her. Spesielt ikke nå som alt er blitt så varmt. Så da må jeg opp på fjellet. Det fører til at jeg trenger Nr.2 Transport..  Foreldrene mine vil ikke kjøre på fjellet hver helg og de vil ikke leie hytte siden det er sykt dyrt. Og jeg tør ikke ta buss siden jeg har buss skrekk. Altså, jeg tør ikke ta buss alene. Så jeg må ha noen med meg. Og jeg kjenner ingen som vil være med og har råd til det. Og tror ikke noen av vennene mine som har hytte vil ha meg med for og si det sånn. Så jeg kommer egentlig ingen vei, men mora mi sier vi godt kan se om vi kan ta oss en tur opp på fjellet til høsten aka lenge til.

Modell..?

Ja, jeg vil bli modell. Høres sikkert ut som en skikkelig fjortiss faggot, men det er jeg absolutt ikke! Greit nok, jeg er over 175 så jeg er høy nok, kanskje.. Men jeg er ikke tynn nok. Sist jeg sjekka var jeg mer eller mindre 60kg og det er for mye!  Jeg har ikke pen nok hud heller. Og for mange arr. Og jeg er ikke pen sånn generelt sett heller. Ikke fra mitt synspunk, men jeg har sånn ok øyne og noen bein som stikker ut her og der så jeg klarer å virke penere enn et troll da. Men å bli modell er noe jeg VIRKELIG vil, og jeg skal gjøre hva jeg kan for og oppnå det målet.

Desing :]

Jeg har alltid vær intressert i design, all slags design. Klær, bygninger, interiør etc.   Og jeg har lenge villet bli designer av en eller annen form.  Helst klær siden jeg kan skryte på med det at jeg er ganske god til å få ting til å bli ok looking. Og jeg liker å kle opp forlk og. +Jeg er ganske kreativ så jeg har lenge laget tegninger av all slags ting og lagd antrekk. Så er det ikke sånn at jeg bare liker sånne "emo" klær jeg går med, men klær for enhver smak.

Dans?

Jeg ville lenge begynne å danse da jeg var yngre, men hadde ikke nok guts siden jeg var alltid den største av vennene mine som allerede danset og siden jeg var så sjenert klarte jeg ikke begynne alene. Nå vil jeg fortsatt begynne og danse siden det er god trening og det er morsomt. Men så var det det at jeg aldri gjør noe alene, trenger alltid noen rundt meg som jeg kjenner passe godt. Og jeg kan ikke tvinge folk heller da.. Men jeg kommer sikkert til å begynne på dans og det er ok for foreldrene mine, da tror de nok jeg faktisk er litt sosial. 

MUSIKK!

Jeg ELSKER musikk, og uten det hadde jeg ikke vært i live i dag. Jeg vil bli artist og spiller i et litt skjevt band [Vi kommer ingen vei med øving siden jeg er den eneste som tar med gitar og trommesettet er der alltid, men et band funker ikke med kun gitar og trommer og nå som jeg skal få meg bass forsvinner jo gitaren..] Men jeg vil virkelig opp og frem i musikk bransjen. Jeg har en el gitar og et keyboard, men skal få ukulele og bass + kanskje pappa skaffer seg akustisk gitar som jeg kan stjele. Og trommer hadde og vært kult å kunne spille.  Sangstemmen min er ikke mye å skryte av. Hvis jeg skal synge uten at vindu skal knuses må jeg synge helt sånne rolige sanger som Someone Like You av Adele. Men for å være helt ærlig aner jeg ikke hvodan stemmen min høres ut for andre, men ingen får høre meg synge sånn seriøst heller siden hvis noen ber meg synge kjører jeg på med overdreven falsk stemme og synger en eller annen dårlig sang. Og på videregående er jeg litt usikker på hva jeg skal ta, det er jo musikk, dans og drama som er mulighetene. For jeg kunne også tenke meg å bli skuespiller. Er ganske god skuespiller siden jeg for det meste på fake følelsene mine hver dag.

Sånn ellers vil jeg jo finne noen jeg faktisk, virkelig vil være sammen med.. Ja, kjæreste.. De som liker meg liker ikke jeg, og de jeg liker, liker probably ikke meg. Holder på med en dude, men liksom.. Tviler på at jeg kommer til å bli sammen med ham. Han har spurt om å bli sammen mer eller mindre 3 ganger, men jeg har svart nei alle gangene. + Jeg liker en dude..som fyller de fleste av mine krav..

Any last words?

Vell, jeg skal begynne og blogge oftere, men liker ikke blogge når foreldrene mine er i samme rom siden de ikke vet jeg har blogg eller hva jeg skriver om her og de spør alltid hvem jeg chatter med hver gang jeg blogger. Siden jeg skriver non stop helt til innlegget er ferdig og da tror de til slutt jeg skriver stil elns.

Hvis jeg ikke har noe og blogge om kommer jeg til å slenge inn et bilde eller to.

Og hvis du faktisk leser bloggen kan du jo skrive forslag til hva jeg kan skrive om også da ;)

Har bare 2-3 andre emner jeg skal snakke om før jeg er tom for ideas igjen, men jeg kan jo snakke mer om noen av de emnene jeg har tatt opp i dette innlegget, eller?

I dunno, snakkes i neste innlegg som jeg lover ikke blir for lenge til.

Personlig er jeg veldig redd for å ikke være bra nok, ikke få gode nok karakterer, alt sånn.  F.eks. hvis vi skal ha foredrag om noe så freaker jeg helt ut kvelden før, selv om jeg kan alt utenatt, samme på prøver, men når jeg er på skolen viser jeg det ikke. Jeg vil ikke være pingla som ikke tør å snakke foran klassen. Også før prøver får jeg veldig dårlig selvtillit. Jeg er redd for å gjøre feil og få dårlige karakterer. De fleste karakterene mine er gode, men føler alltid at jeg ikke gjør det bra nok.

Snakk med venner!  Hvis du er nervøs selv om du kan alt, så snakk med venner. Da tenker du på noe annet.  I dag f.eks. hadde vi fransk prøve. Da var jeg drit nervøs og følte jeg ikke kunne noe. I friminuttet før skulle jeg liksom øve selv om jeg kunne det jeg hadde skrevet ned. Litt etter friminuttet hadde startet kom to venner av meg og begynte å tulle. Jeg lo med og tenkte ikke en gang på prøven. Vi hadde det morsomt og da blir jeg ofte mer selvsikker.  Da prøven starta kunne jeg mesteparten. Bare noen ord jeg ikke huska hva betydde, men det er gramatikken som er viktigest og den kunne jeg.

Så, det jeg vil frem til i dag er at det ikke alltid er så nødvendig å være nervøs. OG at venner kan få deg i bedre humør slik at du ikke tenker så mye på det som skal skje.

Jeg er da ei jente på 13år som kanskje ikke er så veldig fornøyd med seg selv. Jeg har lenge drevet med selvskading og har veldig dårlig selvtillit. I virkeligheten kan jeg av og til fremstå som frekk siden jeg lett dytter folk fra meg. Det er bare fordi jeg ikke vil bli såra. Hvis jeg er rundt venner jeg kjenner godt virker jeg selvsikker og alt sånn, men på innsiden er jeg livredd for å bli dømt for alt jeg gjør. Musikk er en stor del av livet mitt og det holder meg unna dårlige ting siden det får meg i bedre humør og får meg til å føle at jeg ikke er alene om sånn jeg har det. Det værste jeg vet er å se sånn super tynne høye modeller som alle beundrer. Det er fordi jeg skulle ønske jeg og var pen. Fra min synsvinkel er jeg høy, feit ogaldri bra nok. Jeg er 176,5 høy og veier 61,5. Jeg vet mange kanskje tror jeg ser etter oppmerksomhet siden jeg skriver dette, men jeg vil bare få alt ut. Denne bloggen kommer til å bli en måte å se hvordan jeg tenker på. Jeg er ikke det de fleste vil kalle "normal" men heller som de fleste slenger opp i trynet mitt, "emo". Jeg ble mye utsatt for mobbing da jeg var yngre, nå er det ikke så mange kommentarer som kommer om hvordan jeg er men det tror jeg er siden jeg kan virke truende + at jeg virker så selvsikker at de ikke gidder siden hvis du slenger dritt opp i trynet mitt så bare ler jeg med og svarer med et smil. De som mobba pleide å kalle meg "feit" så derfor sliter jeg mye med ting rundt det temaet den dag i dag. F.eks. hvis jeg spiser hos ei venninne så passer jeg på å spise kun ca. halvparten av det jeg får på tallerkenen. Jeg spiser minst mulig, men det er vanskelig siden foreldre lett legger merke til om du spiser eller ei.

Til dere andre som føler dere kanskje har det litt som meg, få følelsene ut på en eller annen måte. Det er ikke bra for deg å holde alt inne. Det får deg bare til å føle deg enda verre. Hvis dere er redde for deres egen helse, så bør dere kontakte en voksen (foresatte, helsesøster, sosial læreren etc.)  Og hvis dere er redde for å snakke med dem selv kan du be en venn om å nevne det for en av de nevnte.

Det var vell det jeg ville få sagt for denne gang..

(PS: Kommer til å blogge så ofte som mulig og ikke bare om ting jeg har nevnt i dette innlegget)

Dette er den første posten på min nye blogg ;)